Søk | Avansert søk | Søk familier | Søk nettsted

Fornavn:   Etternavn:   ID:  

[bok] "Kragerøminner" (hefte 1-3)

• Tittel	[bok] "Kragerøminner" (hefte 1-3)
  Forfatter	Hougen, Frederik
  Utgiver	Vestmars forlag, Kragerø (1917)
  SITAT	1. hefte: s. 25-27 "Dansemoro": "I decenniene før og efter 1850 var det likeså nødvendig å danse som å få sig mat. Arbeiderne hadde sine dansesaler og borgerklassen sin assemblé. Hver assemblé hadde sin direktør og sine danseinspektører. [...] Arbeiderklassen hadde to, ja en tid tre dansesaler. Der var offentlig dans ikke blott om helligdagene, men også mangen gang midt i arbeidsuken. Frodesen, Sinsen og Etterstad var gjerne spillemennene. Den i sin tid visstnok meget flinke Toft spilte også ofte på disse dansesaler. Det fornemme snerperi begynte å gjøre sig gjeldende. [...] Snart kunde denne eller hin ikke optas i det fine selskap, som nu fikk navnet Raffinaden. Alle som tok avstand fra dette snobbevesen dannet et nytt danselag, som kaltes Melis. [...] Spillemenn for begge danselag var: Gamle Toft, gullsmed Sørensen, skreddermester Frodesen, Nielsen, Sinsen og Etterstad."
  SITAT	2. hefte: s. 233 "Håndverkere.": "Foran er nevnt en del håndverkere og i første hefte likeså, blandt annet urmaker Jakob Krogsrud, skomakermester E. Hansen, o.s.v.; men her bør vel regnes op noen flere: Kobberslager Wulffsberg, bakermester Mosgaard, skreddermester Jahnsen, boktrykker J.P. Nielsen, skomakermester T. Eriksen, blokkmaker August Knudsen, snekkermester Sindsen, skreddermester Frodesen, seilmaker Sivert Hansen, skipsbyggmester Julius Andreassen, snekkermester Buchwald, skomakermester Thor Olsen, snekkermester Thuesen, bokbinder C.G. Martini, typograf Rasmussen, snekkermester John Olsen, det blir for lang en rekke å komme med flere. I ventetiden når de mange sjøfolk var hjemme, holdtes ofte sammenskueballer. Enten Frodesen eller Sindsen, sommetider begge to var spillemenn. De holdtes i skomakermester Hansens gård på Andølingen, i Beilegaards hus på Jøransbjerg og hos madam Arktander i Hovedbyen."
  SITAT	2. hefte: s. 233 "Håndverkere.": "Omkring midten av forrige århundre kom utkastet om frigivelse av håndverksdriften. Alle håndverkere uttrykte sin misfornøyelse og vilde ha at det gamle skulde vedvare. Krog pekte da på det allerede for en tid siden frigivne bakerhåndver og sa: 'Da det var priviligert, var brødet dyrt og dårlig, og bakerne noen fattige stakler. Nu er brødet billigere og bedre, og bakerne velstående menn. Se kun til bakermester Nielsen, han vil snart bli en av byens rike skibsredere.'"]
  SITAT	3. hefte, s. 371: "Det var lærerne som i 1844 sluttet sig sammen og dannet den første begynnelse til Kragerø Sangforening, og det ble lærerne som holdt den oppe, inntil lærer Amund Bach [i114] blev føreren for den rekonstruertet gamle forening. (Avskriverens anmerkning.)"
  SITAT	3. hefte: s. 329 "SANG OG MUSIKK.": "Boye var en dyktig musikklærer, fikk både hornmusikk og strykekvartett istand. Han hadde en musikkforening hvor der også blev underholdt med sang. Medlemmene av strykekvartetten var Toft, SInsen, Frodesen, Etterstad, baker Nielsen m.fl. Toft var 1ste fiolinist, Etterstad spilte kontrabass og baker Nielsen fløite o.s.v. Boye instruerte også en tid en mannskvartett. Blandt dens medlemmer kan nevnes: Brødrene Per og John Gill, kand.theol. Hansen, student Marcus Schnitler, kateket Berg, skredder Frodesen, snekker Sinsen og tollkasserer Kamstrup. Men da Boye ikke var fast ansatt, og de private musikk- og sanforeninger opløste sig, måtte Boye som hadde familie å forsørge, si Kragerø farvel og reise tilbake til Arendal."
  Kilde ID	S179
  Tekst	Referanser til skreddermester MICHAEL FRODESEN m.fl. (C.G. Martini, Amund Bach)